Fra 2021 sluttet politiet å ransake og gjennomføre rustester ved mistanke om bruk, besittelse eller kjøp av narkotika. Dette har fått store konsekvenser i lokalmiljøene. Både helsearbeidere, skole og andre som jobber med ungdom er bekymret for at ungdom tror at narkotika allerede er, eller skal bli lov å bruke. 

Disse miljøene  etterlyser mer forebyggende innsats fra politiet. Regjeringens forebyggings- og behandlingsreform klargjør hvilke mandater og verktøy politiet skal ha. 

Vi er enige i at mennesker med alvorlige rusmiddelproblemer må få hjelp, og ikke straff. Det samme gjelder at ungdommer som sliter tidlig må komme inn i et løp så ikke problemene forverres. 

Selv om ransaking og rustesting kan være inngripende, er det ofte avgjørende for å oppdage rusproblemer som viser seg å være mer alvorlige enn først antatt. Tidlig innsats kan gjøre en stor forskjell – både for ungdommen det gjelder og for samfunnet rundt. Derfor er det positivt at regjeringen nå har kommet frem til gode kompromisser og forholdsmessige tiltak som rustest med spyttprøver og mulighet for politiet til å henvise til rådgivende enhet i kommunene.  

Et godt samarbeid med lokale rådgivningstjenester for rus kan sikre at flere ungdommer får hjelp raskt og over tid. Da må de også ha pålegg om å møte opp over en periode. Et minimum må være det regjeringen foreslår med tre oppmøter over flere måneder. 

Politiet må få mulighet til å hjelpe der det trengs. Det er viktig å vite hvilke rusmidler en ungdom bruker, slik at man raskt kan sette inn best mulig oppfølging. Skal vi unngå at narkotika blir mer normalisert, må politiet ha nødvendige verktøy for å avdekke bruk og begrense tilgangen til ulovlige rusmidler. Det er derfor viktig fremover at dette følges opp i mål og prioriteringer.